mandag 26. januar 2009

Ny klubb, og en liten ulykke

Vinteren har forårsaket en liten ulykke i Magnarbedet. En stein har ramlet ut der. Fikk ikke satt den opp igjen heller, den virket fastfrosset i bakken. Velvel. Får passe på når det blir mildvær igjen. Den steinen der har vel vært litt ustabil før også, den skal egentlig holdes av den til venstre, men så er det ikke alltid at de to skjønner det.

I dag har jeg meldt meg inn i Scottish Rock Garden Club (SRGC som noen kaller det for enkelhets skyld, litt usikker på hva som egentlig er enklest men). Rita har du meldt deg inn nå, eller? ;) Ja jeg har tenkt på det før uten å gjøre det, så når jeg var innom nå igjen så fant jeg ut at NÅ skal jeg bare GJØRE det før jeg glemmer det bort igjen. Det er da ikke vits å sjekke alt så nøye, mye kulere å bare melde seg inn for et år og så se om man liker det. :) Anbefaler forresten de sidene deres, de har alt mulig rart innpå der. Verdt å snoke litt rundt på.

Har ikke sådd noe mer. Spirer ikke noe voldsomt mer i blodbegerpotta heller, det burde det strengt tatt synes jeg. Jeg sådde faktisk ganske mange frø, kommer det ikke flere enn dette så er det lusen spireprosent. Red Hobbitt, hvordan går det med din spireprosent? Har du sådd dem nå? (Var det ikke du som tok av samme frøene, jo?)

4 kommentarer:

Ellea sa...

Dumme stener da som ikke kjenner sin plass:-)

Her har jeg fått 5 blodbeger spirer til nå. Jeg er bare så happy over at jeg har fått noen:-)

Iris sa...

Jeg har heller ikke fått opp en eneste spire av mine blodbeger. Jeg tror det var elendig spiring på de frøene, for de har blitt både stekt og kokt i drivhuset mitt. Men vi gir vel ikke opp, gjør vi vel? ;-)

Oline sa...

Akkurat nå har vi 8 spinkle spirer av blodbeger. Hver dag kommer det opp en, men samtidig knekker en eller to når barna og jeg teller dem og synger for dem. Jeg føler dette er opptaksprøven i Hagegal og kan ikke mislykkes!

Miamaria sa...

Jeg er også superglad for de få som har kommet, men det skulle være nok frø til å fore hele Vesterålen med blodbeger. ;) Og så er jo to av de få som er kommet, noen langbeiner som jeg ikke har tro på klarer seg. Den ene ligge like mye på jorda som den står. (En jojospire.)

Oline, jeg husker følelsen - det var akkurat sånn det var å prøve første gangen. :) Heldigvis har de et ufortjent rykte, de er ikke så vriene egentlig. ;)

- Og dessuten, så gir man ikke opp uansett, verken med kokte spirer, langbeinspirer, få siprer eller hva det måtte være. ;) Man prøver bare en gang til.