søndag 19. juli 2009

Rosa glauca har fått sin egen plass!










Rosa glauca fikk jeg som en pittepitteliten frøplante for to år siden, hos Line Cathrin. Jeg visste ikke da hva det var for noe, men det er altså en nydelig, enkel rose med flott bladverk. Fargen er ganske spesiell. I ettertid har jeg sett mange eksemplarer av denne, og er kjempeglad for at jeg har fått den.

Siden den var så liten havnet den i Magnarbedet i påvente av at den skulle bli større. Det skjedde ganske fort, for å si det sånn. :) Mens den har stått der har den virkelig vært en pryd, her og her sammen med akeleiene. Fargen som varierer mellom burgunderlillarød til forskjellige grønnfarger, det har virkelig vært fint.

Men nå var den blitt for stor og måtte flyttes, og det har jeg gjort nå. Jeg har syntes at det har vært litt åpent rundt plattingen, og dette ble løsningen. Nå står den på hjørnet der, og skal få vokse seg stor. Her er forresten bilde av blomsten. (Bildealbumet er Hagelaget sitt, dette er tatt av et medlem.)

Det første bildet her i innlegget er av den nye plasseringen til Rosa glauca (Doggrose kaller vi den gjerne på norsk), og det andre bildet er av plassen den sto, etter at den er borte. Litt rart, enda så stor den var og så mye plass den tok, så ble det ikke noe stort hull der den hadde stått... Jeg som hadde store planer for hva jeg skulle sette der istedenfor. Jaja, sånn er det. :)

4 kommentarer:

Ellen Walnum sa...

Nusselig liten sak det der (blomstene) Det er underlig hvor mye man egentlig kan fjerne fra et bed uten at det merkes nevneverdig.

Miamaria sa...

Ja, det er skikkelig pussig. Men sett inn én liten plante, det kan man merke godt!

Nå vurderer jeg å sette flere roser langsmed plattingen der. Som en hel hekk liksom. Lurer på om det blir bra. Blir vrient å klippe rundt føttene på dem da men. Hmmm...

Hanne~Rita sa...

Den rosa e nydelig- har ei lita busk sjøl,nu e den full av knoppa, som e klar snart t å vis sæ i sin fulle prakt.

RandiF sa...

Rosa glauca er råflott, har lyst men ikke plass, dessverre. Da må noe ofres først......